27.11.10

//too close (doesn't really know)//

så lätt att titta tillbaka
vara eftersmart
eller nostalgisk
tänka att: vilken bra tid
60-och 70-talen var
då kunde man både ha
något att klaga på
och något att leva för
glömmer bort
vad som finns
framför, hur mycket det
finns här och nu
som man kan
göra dessa
saker för

2 kommentarer:

  1. sv: Du lyckas med det tycker jag. Det där politiska utan pengafråga.
    Jag tycker om att läsa dina ord. Jag vill läsa. Du skadar inte mig, även om dina texter skulle vara hårda, vassa, skärande. Jag kommer i alla fall inte skadas av dem.. På något sätt blir det ibland som ett plåster på såren att veta att man inte är själv. Och det låter väl hemskt! Som att jag egoistiskt vill att andra om mig ska må dåligt så att jag kan må bättre. Men det är inte så jag menar..

    SvaraRadera
  2. Jeg vet ikke, jeg tenker litt annerledes på det, når jeg leser det jeg har skrevet så er det nesten som om jeg forstår meg selv litt bedre, tankene blir ofte litt mer tydelige når de kommer ned på papiret (eller ikke papier i denne sammenhengen da, men du forstår), når man får se på dem, liksom.

    Ja, jeg ser at du har lest Karl-Ove Knausgård tilogmed, det er ikke verst! Selv ikke jeg har våget meg ut på de bøkene, selv om han skriver om byen som jeg vokste opp i.

    Nei, jeg vet. Jeg elsker og hater minner. Det verste er at minner kan bety helt ulike ting for personer, selv om man opplevde akkurat samme øyeblikket.

    SvaraRadera